Aprikospittene straffet kun for skulking på skolen

Kim Chi er en søt og lys ung dame, men noen ganger er hennes oppførsel mindre enn ansvarlig. Hun er ganske smart, og det er absolutt ingen grunn til at hun ikke skulle få alle A-er på skolen. Og så lenge hun legger inn innsatsen, får hun alltid A-er på skolen.

Men noen ganger legger ikke Kim inn innsatsen. Det er derfor når hun får en B på noen prøve eller oppgave, blir hun satt i husarrest: det er både en avskrekkende faktor, og det gir henne tid til å ta igjen skolearbeidet. To fluer i én smekk osv.

Hvis hun noen gang får en C, må hun imidlertid få ris. Hun er altfor intelligent til å få noen C-er, og slik latskap er uakseptabel. Så selvfølgelig, når prøven hun arrogant ikke studerte for inneholder nytt stoff hun ennå ikke hadde mestret, ender hun opp med en C på prøven. Og selvfølgelig betyr det at ikke bare blir hun satt i husarrest, men jeg må også gi henne en ris.

Kim står ved sin mangel på innsats, og aksepterer ydmykt konsekvensene av sine handlinger. Selvfølgelig angrer hun på oppførselen sin og ønsker hun kunne ta den tilbake, men hun vet at det er for sent. Så mens jeg foreleser henne og skjeller henne ut, lytter hun pliktoppfyllende og svarer respektfullt. Det er alt hun kan gjøre i håp om å få risingen til å slutte så raskt som mulig. Men hun vet at det vil føles som en evighet. Det gjør det alltid.

Jeg tar Kim over kneet mitt, drar ned buksene hennes, minner henne på at hun blir holdt ansvarlig for oppførselen sin og har brakt dette over seg selv. Jeg strammer grepet rundt henne, og hun begynner å gråte nesten umiddelbart mens jeg riser livet av henne. Tårene har strømmet ned ansiktet hennes når den første risingen endelig er over. Jeg sender henne til hjørnet, så får jeg henne til å snu seg og møte meg mens jeg minner henne på at hun blir straffet for hennes eget beste, fordi jeg bryr meg om henne. Så er det tid for hennes endelige rising, for å sikre at hun sitter på en grundig riset rumpe mens hun tar igjen på studiene. Hun skriker, hun gråter, hun hulker, og til slutt er risingen over og jeg tar henne i armene mine for sårt tiltrengt etterpleie.