Melody, en bortskjemt og arrogant hotellgjest, tror hun er over reglene. Hun spiller musikken sin på fullt og danser hele natten, og har fullstendig oversett medgjestenes komfort. Det er hun, inntil Miss Elizabeth, den seriøse hotellsjefen, banker på døren hennes og krever litt respekt. Men Melodys holdning eskalerer bare, og hun nekter å skru ned lyden. Miss Elizabeth har fått nok og truer med å kaste henne ut av hotellet. Men Melody har en konferanse å delta på neste morgen og vet at hun må bli. I et siste forsøk på å unngå utkastelse, går hun motvillig med på å akseptere straff for oppførselen sin. Lite visste Melody at Miss Elizabeths idé om straff er langt fra en lett irettesettelse. Etter hvert som risingen begynner, blir Melody tatt på sengen av intensiteten og smerten. Buksene hennes kommer ned, etterfulgt av trusene, og til slutt sitter hun igjen med bare baken for å tåle Miss Elizabeths hånd og lærpiskes vrede. Melody lærer en hard lekse i ydmykhet mens Miss Elizabeth deler ut en dose disiplin, og lærer henne at respekt alltid er på sin plass.