Vinterstrømbrudd gir mannen en Texas-ass-whoopin

Jeg kommer hjem fra jobben tidlig og oppdager at det har vært et stort strømbrudd i nabolaget vårt. Det var glatt is over hele fortauet og trappene, huset vårt var iskaldt og rørene var frosset. Naboens generator gikk, men vår gjorde det ikke. Unødvendig å si at dette gjorde meg IKKE glad i det hele tatt, siden min kjære mann hadde lovet at han skulle ta alle disse forebyggende tiltakene for å forhindre slike problemer på forhånd, slik han gjør hvert år, men i stedet dro han ut med vennene sine. Han trengte en påminnelse om at ved ikke å forberede seg på det verste og fullføre pliktene sine, ville han oppleve konsekvensene på mer enn én måte.

Jeg konfronterer ham ved døren og gir ham en skikkelig overhaling så snart han kommer hjem, deretter sender jeg ham ut i den snødekte bakgården ved vedskjulet for å hente mine tre store, Texas-store trepaddler ut av snøen som jeg hadde lagt ut i kulden og som var nedkjølt spesielt for hans soning. Han vet han er i store vanskeligheter når disse kommer frem, da det er for sjeldne, “spesielle anledninger” som disse at jeg bruker dem.

Uten nåde overhodet får jeg ham til å legge hendene flatt ned på min rettryggede stol, deretter tar jeg opp den største paddelen med begge hender og gir ham en gammeldags ris over baken, som er dekket av jeans.

Deretter får jeg ham til å dra ned jeansen, og han får flere svært virkelige, gammeldags rapp, denne gangen med min andre paddle over underbuksen, til han knapt kan holde seg på beina. Deretter tar jeg ham over fanget mitt, drar ned underbuksen, låser ham med scissor-lås, og han får det hardt igjen på bar bak, denne gangen med svie og smerte, hardt og fort med min tredje paddle. Jeg elsker ham, men vil at det skal gjøre vondt slik at jeg kan få hans oppmerksomhet på riktig måte og han kan lære av feilgrepene sine. Selv om han gruer seg til å bli holdt ansvarlig, vet han at det faktisk hjelper ham å bli et bedre menneske.

Han fortsetter å klynke, så jeg minner ham på hvordan det er å fryse baken av seg, slik som han har utsatt meg for ved å være så hensynsløs med pliktene sine, så jeg tar litt snø fra brettet med paddler og stapper den mellom rumpeskinkene hans. Deretter tar jeg sakte av mitt eget belte og pisker rumpa hans litt til for å forsikre meg om at jeg har gitt ham den fulle holdningsjusteringen og motivasjonen han trenger. Til slutt sender jeg ham tilbake til vår snødekte hage med en svært øm og rødmet bak fullt synlig for å fullføre pliktene sine. Jeg ser kjærlig på ham fra døren og minner ham på å ikke bli for kaldt. Det er alltid godt å holde familien trygg og VARM! 😉

Filmet i et tredjepersonsperspektiv (mannens ansikt vises aldri) slik at du føler deg som om du faktisk er der og kan fordype deg fullstendig, som om du er den som får ris. Et must-have for samlingen din!