Huslig disiplin: Katherine Worthington gir mannen ris etter middagsforseelse

Min mann har vært innesperret i kyskhet i over en uke og har oppført seg bra, så som en spesiell belønning inviterte jeg ham med på middag, men han falt av vogna og oppførte seg dårlig mens vi var ute på restauranten.  Han vet bedre enn dette, da vi har diskutert slike ting før, og han vet hva som venter ham hvis han ikke følger reglene mine.  Jeg skjeller ham ut på restauranten og lar ham deretter betale regningen og møte meg ved bilen.  Jeg står utenfor bilen med armene i kors og venter på ham på parkeringsplassen.  Han vet at han er i store vanskeligheter.  Jeg tillater ingen beskjedenhet og uten omsorg for at hans underliv blir fullstendig vist, tar jeg av ham buksene og beltet på parkeringsplassen utenfor restauranten foran alle og forbipasserende biler.  Jeg lar ham kjøre hjem i bare skjorte og underbukser slik at han kan bli minnet om sin plass og tenke på hva han har gjort.

Som en forberedt kone  har jeg alltid redskapene mine klart til raske oppdragelsessituasjoner som disse, og i dag var ikke noe unntak.  Uten nøling velger jeg de tre redskapene jeg vet han hater aller mest.  Den trebårsten, stokken og den harde gummiremen.  Med forventning og redsel marsjerer han rett inn i huset, til hjørnet og stiller seg i posisjon.  Han vet hva som kommer og at dette er nødvendig for å sone for hans dårlige oppførsel og bevise sin kjærlighet og hengivenhet til meg.  Han forstår at at jeg holder ham ansvarlig for alle overtredelser hjelper både ham og vårt ekteskap.  For å holde meg fornøyd må han regelmessig akseptere ris med flere redskap etter mitt skjønn.

Jeg tar mannen min over kneet, låser ham med beina og varmer ham opp ved å rise ham med min bare hånd, slår hver skinke med en langsom og jevn rytme.  Jeg stiller meg deretter over ham og lar ham legge seg med magen på sofaen, med hodet mellom beina mine og baken ute for å fortsette, mens jeg fortsetter med å blære opp rumpa hans med trebørsten.  Den etterlater alltid store røde sirkelmerker på baken hans og får ham til å gråte.  Som å skru opp varmen på en komfyr, vil jeg at det skal svi og gjøre vondt slik at det får hans fulle oppmerksomhet.  Jeg lar ham deretter stå, bøyd over, med håndflatene ned på sofaen, baken opp, og riser ham med stokken.  Hans skrik blir møtt med hån.  Jeg er uberørt og minner ham rolig om at han burde vite bedre.    Jeg vil at det siste redskapet skal etterlate det mest varige inntrykket av alle og at det skal være det hardeste. Mens han fortsatt står der med hendene ned og baken opp mot sofaen, legger jeg til på mitt mesterverk på baken hans, gir ham noen fulle slag til det nesten velter ham med min onde harde gummirem.  Mannen min hater dette redskapet også, men han vet at han tok feil og tar det likevel, noe som ytterligere ydmyker ham.

Jeg beundrer tegnene på hans fullstendige overgivelse til meg og lar ham vite at med all straff kommer det etter hvert en belønning, så jeg fjerner kyskhetsbeltet hans og lar ham frigjøre seg på strømpebuksene mine.  Han er så takknemlig for å ha en kone som både straffer ham OG tar vare på ham…

Katherine Worthington