Luccis harde reaksjoner på Lady Joses sanselige ris

Det var vår siste kveld sammen etter en vakker, intens helg – og selvfølgelig var min søte Lucci allerede hard i det øyeblikket han la seg over fanget mitt. Det er han alltid med meg. Hver eneste gang. Kroppen hans reagerer før hjernen i det hele tatt rekker å henge med, og jeg elsker det med ham.

Denne gangen bestemte jeg meg for å gi ham noe spesielt før han dro.

Mellom faste, kontrollerte slag, begynte hånden min å vandre. En langsom, sensuell stryking. myke fingre som erter hans stramme lille åpning. bløte pust, skarpe klask, den perfekte blandingen av disiplin og begjær som bare Lucci vekker i meg.

Jeg holdt ham på kanten, lot ham stige, dro ham tilbake med et skarpt slag, til han ikke hadde noe valg enn å gi etter. Og da han endelig slapp taket – skjelvende, gispende, oppløst – gjorde han det over fanget mitt, akkurat der han hører hjemme.

Min søte Lucci. alltid hard for meg, alltid min i disse øyeblikkene.